Årets første klubbkonkurransetur fikk virkelig alt av trøndervær. Først tett snødrev, så solgløtt som om noen skrudde på lyset. På ferja Flakk–Rørvik traff vi Jan Morten og Stein Olav, og over kaffe og litt småprat fikk vi naturligvis lagt lista for dagen: “Kanskje det blir storfangst i år også?”. Så bar det videre fra Rørvik til Prestvågen, med snøføyka som trofast følgebil. Det var meldt mildere vær etter en lang kuldeperiode, men vinteren rakk likevel å gi oss en siste test på vei ut.
Jeg og Midhet var fremme i Prestvågen rundt 09:20, og vi så med én gang at folk allerede var ute på isen. Bjørn, Fida og Adam hadde startet, men rapporterte om litt tregt fiske. I tillegg skulle vi få med oss to nye medlemmer: Enno Dreier og gutten hans som snart fyller 12. Mor og “sønn nummer to” ble også med, så det ble en skikkelig fin familiedag på sjøisen.
Uten tegn til napp bestemte vi oss for å flytte oss litt lenger ut. Stein Olav ble med meg og Midhet, mens resten holdt stand foran Prestvågen. Vi borret seks nye hull og håpet på mer liv. Det ble fortsatt mistenkelig stille i snørene, så etter en kjapp rådslagning gikk jeg og Midhet videre mot omtrent 50 meters dybde. Stein Olav holdt fortet rundt 30-meteren og skulle rope ut hvis det skjedde noe.
Jeg rakk å borre seks nye hull før dagens første napp kom: forsiktig først, så stille, så et par tydelige “prøver”, og til slutt tok den skikkelig. Fisken hang tungt – dette var verken Hvitting eller Hyse. Vel vel, hai er også helt greit å veie inn. Opp kom en hågjel. Mens jeg la den ved pulken, kom Stein Olav gående med beskjed som var langt hyggeligere for konkurransen: nå var det bleik å få.
Nordtrøndere kaller hvitting for “bleik”, og det er alltid litt artig hvor mange fisk som skifter navn med postnummeret. Stein Olav hadde dratt opp tre på kort tid, så stimen var tydeligvis inne. Vi flyttet oss raskt tilbake, rigget to stenger – og ikke lenge etter hadde jeg også et par fisk på isen. Midhet fikk sine han også, og aktiviteten lokket til seg familien Dreier. Jeg lot den ene gutten få dra opp en Hvitting som tok agnet, så han fikk kjenne hvor artig den fisken er å sveive opp.
Som ofte før forsvant stimen like fort som den kom, og roen senket seg igjen. Klokka nærmet seg 14, og innveiing avsluttet årets første klubbkonkurranse i 2026. 2025 ble avsluttet med seier på siste klubbkonkurransetur for Bjørn Bremset – og jammen fulgte han ikke opp med å vinne årets første tur også. En sesongstart som passet perfekt: litt vær, litt vandring, litt hvitting, og en vinner som allerede har funnet formen.
