Klubbtur Skarnsundet

SKARNSUNDET

Da var det klart for årets første klubbtur i 2026. Ingvar, Håvard og Knut dro ut i én båt, mens Midhet, Adam, Dag Rune og Rønnaug tok den andre. Samkjøring ble ordnet, men dagen startet dessverre med en uheldig hendelse. Midhet sto og ventet på å bli hentet, og da han gikk en liten tur bort fra fiskeutstyret sitt, ble den ene veska hans stjålet. I veska lå to sneller, pilker, shadder og annet utstyr. Heldigvis hadde Dag Rune med ekstra stenger, så Midhet fikk likevel blitt med på fisketuren.

Vi kom oss på sjøen rundt klokken 09.30. Det blåste en del, og vinden skapte bølger. Ifølge værmeldingen skulle det roe seg rundt klokken 10, men det lot vente på seg helt til klokken 12. For de som ikke kjenner Skarnsundet, finnes det et par faste plasser som ofte leverer fisk. Vi startet på to av disse, begge like ved brua, men fant raskt ut at fisken ikke var til stede. Etter noen runder fram og tilbake møtte vi Ingvar, Håvard og Knut ved brua. De hadde fått kontakt med hyse, og da måtte vi naturligvis prøve området de kom fra.

Litt nordvest for Vangshylla begynte det å skje. Rønnaug fikk først ei hyse på 1,5 kilo, før Adam fulgte opp med ei på 2 kilo. Midhet fikk også hyse, mens Dag Rune både manøvrerte båten og fisket innimellom. Etter noen driv over plassen hadde vi 4–5 fine hyser i stampen. Nå hadde vinden endelig løyet, og sola begynte å titte fram.

Dagen i forveien hadde Rønnaug lagt opp en rute, som måtte justeres noe på grunn av vinden. Nå satte vi kursen mot Ytterøya for å se om rødspetta var på plass. De som kjenner litt til rødspette, vet at gyteperioden er fra omtrent februar til april. Ble det glemt? Ja, det gjorde det. Det viser bare hvor viktig det er å ha oppdatert kunnskap om arten man er ute etter. Området vi hadde tenkt å fiske i, hadde gitt mange observasjoner av rødspette tidligere, men det var på høsten. For å gjøre en lang historie kort: full stang ut.

Dag Rune bestemte deretter at vi skulle prøve et område hvor det kanskje kunne stå torsk eller annen fisk. Vi fant en fin topp på rundt 18 meter, med dypere vann rundt. Her fikk Dag Rune en fin sei, Midhet landet en knurr, og det ble flere hyser til både Midhet, Rønnaug og Dag Rune.

Etter 4–5 timer på sjøen tok vi en kort rådslagning og bestemte oss for å returnere og prøve et område litt vest for Skarnsundet. Det så lovende ut på dybdekartet, men bunnen viste seg å være vanskelig å fiske på. Vi satte oss fast flere ganger, og samtidig begynte det fine været å gi seg. Den kalde vinden kom tilbake, så vi bestemte oss for å avslutte med en siste runde over hyseplassen ved Vangshylla.

Der var hysene borte. I stedet var det sypike som dominerte, og Rønnaug fikk to store eksemplarer på 150 og 160 gram. Klokka hadde nå passert 17.40, og en iskald vind fulgte oss inn til Vangshylla.

Vel tilbake kom vi i prat med Eskil Hennang Røkke, lokal fritidsfisker og prosjektleder for Trondheimsfjordprosjektet. Han kunne fortelle at vi hadde vært litt uheldige med tidspunktet. Silda var i gang med gytingen, og mye av fisken i området var derfor opptatt med et svømmende buffetbord av silderogn. Da er det kanskje ikke så rart at fisket var tregt — med unntak av hysa, som heldigvis stilte opp.

Oppsummering:
Turen til Skarnsundet ga godt hysefiske for vår båt. Resten av fisken så ut til å være opptatt med silderognfest ved Straumen.